Ski og Klatring i de franske Alpene
På veien til La Grave
25.3.2010 Venosc, Les 2 Alpes. Ski & Klatring på tur Ski & Klatring og én gjestestipp fra Friluftsliv ankom den lille byen Venosc (drøyt 900 moh), sent på kvelden søndag 14. Mars, 2010. På flyplassen i Geneve ventet to taxier som ble fylt opp med 14 mann, 20 kolli, 14 stk. håndbagasje og circa 100 kg med skiutstyr. I alt nesten et ton med mannskap og utstyr. Før vi fant frem til stedet vi skulle bo, tok vi den obligatoriske sightseeing-runden rundt i området, på leiting etter huset. Etter et par misslykkede forsøk, fikk vi beskjed av pappa om at han hadde funnet noe som lignet. ”Det passer ikke helt med navnet,” men vi var slitne og huset lignet nok på bildet vi hadde sett til at vi tok sjansen. Vi rakk å hilse på våre harsjrøykende, nakenbadende, belgiske naboer før vi entret ”Chalet de La Lauze.” En kjapp runde rundt avslørte badstu, trampoline og privat basseng med tilhørende båt. Fornøyde sa vi godnatt og fant sengene. Den natta drømte alle om fjell, snø og ski. Bortsett fra Hilde, som for det meste drømte om seiltur med båt i bassenget. Mandag morgen (dag 1 av 9) , klokka 8 våknet vi til strålende sol fra skyfri himmel. Gradestokken lå og vippet mellom rød og blå, fuglene sang og alle var gira. En perfekt start på 9 dager med skiferie. Entusiasmen døde dog litt da Hendrik tok med studentene sine på en liten oppvarmingstur. 800 høydemeter rett ned, 30 grader bratt og isete underlag i svart løype. Til tross for at noen sleit litt, gikk overgangen fra norsk sogndalspudder til franskpreparerte løyper etterhvert ganske greit. Alle som var med hadde gjennom 9 dager stor fremgang på skiteknikken. Alle, bortsett fra Pål og Morten, som fortsatt kjører telemark på samme vis som når de dro. Før dagen var omme hadde vi rukket å kjøre mer på ski enn vi har gjort hele resten av vinteren til sammen. Tor hadde rukket å bli rød som en tomat, og en del av oss fikk smake litt på høydesyken. Tirsdag (dag 2 av 9), i like upåklagelig vær, tok noen av oss turen over til det legendariske frikjøringsstedet La Grave – Naboen til Les 2 Alpes. Veien mellom de to innebærer en tur over toppen av breen. På 3560 moh kjenner jordnære nordmenn godt at lufta er tynnere. Tross lite snøfall og en god del vind de siste ukene, fant vi nydelige linjer og skikjøring i verdensklasse ned de drøyt 2000 høydemeterne fra toppen og ned til La Grave . Slitne Ski & Klatring-elever avsluttet dagen med en velfortjent pils i bassenget, før klokka slo 9, og det var leggetid. Onsdag (dag 3 av 9) ble parkanlegget i Les 2 Alpes utforsket av de modigeste i klassen. Den som svever høyest viste seg å være ”luftige Tor”. I alle fall helt til Espen og Bergljot kom og viste frem sine syke skillz. Slik fortsatte livet for Ski & Klatring på studietur i Frankrike. Dagene var fylt med ski og sol. De 5 første dagene hadde vi knallsol fra mer eller mindre skyfri himmel. Været holdt seg upåklagelig hele oppholdet, bortsett fra en liten skyet periode i helga. Dette var dog ikke noe kjempeproblem, slitne bein som lengtet etter hvile fikk en unnskyldning til å ta seg en pust i bakken, før sola viste seg igjen siste dagen vår på ski. Kveldene ble i hovedsak dominert av kortspill, fransk TV (som til alles frustrasjon dubber alt om til fransk), Hilde som klager over at ”I e såå sliiiten” og fransk ”first price” godteri. Eneste tilgjengelige lesestoff (som alle nå har lest gjennom (minst én gang)) var Klatring magazine fra februar 2007, en utgave av Illustrert Vitenskap og sladrebladet D! Utover i uka fikk vi merke at 14 par skistøvler som er i bruk hver dag gjør at gangen til huset vårt lukta som om noen hadde dødd der i høst, og blitt liggende til vi ankom. En annen ting vi fikk erfare var at sola i sør-Frankrike er ganske sterk. Dette var det Tor som demonstrerte for oss ved å prøve ut tomat-looken i et par dager. Den eneste av oss som mestret forholdene var Berit, som kommer hjem til Norge brun og fin som en ekte ski-babe. Oppholdet vårt i Frankrike ble avsluttet med en hviledag uten ski. Med 30 grader i sola (målt på 2400 moh) var det som midsommers i Norge, og de fleste av oss brukte dagen til å chille på verandaen, mens Pål, Marte, Espen, Bergjlot og Hendrik tok en tur til et av de lokale klatrefeltene. Derfra ble det rapportert om stor støtevilje, og Pål persa tilogmed. Grad 4+ (på topptau). Vi hadde også noen eventyr av den villere typen, men som Marte sier: “What happens in France, stays in France.” Sorry Anders.
Vi prøver fransk pudder.
Bak tråkkemaskine på vei tilbake fra La Grave
I stolheisen på vei opp til 3600 moh.
